Kort Deksametason hemningstest

Initial test ved klinisk mistanke om Cushings syndrom hos voksne som ikke bruker antiepileptika eller p-piller, og som ikke er gravide. Anbefales spesielt i stedet for urin-kortisol i døgnurin hos pasienter med nyresvikt.

Også aktuell ved spørsmål om mild autonom kortisolsekresjon (MACS) ved adrenale incidentalomer. 

Pågående behandling med glukokortikoider.

Pasienten får 1 mg dexametason peroralt kl. 23, og måler fastende s-kortisol og s-deksametason følgende morgen kl. 08. 1Gi samme dosering av deksametason (1 mg), uavhengig av pasientens vekt.

S-kortisol grenseverdi på 50 nmol/L gir en sensitivitet på ca. 95 % og spesifisitet på ca. 80 %¹. Testresultatet tolkes sammen med klinikk og resultater av øvrige initiale og bekreftende tester i forhold til å stille diagnosen Cushings syndrom.

For å kunne tolke testen som positiv, må  S-deksametason >= 3,3 nmol/l om morgenen  2. Deksametason bør analyseres samtidig med kortisol for å dokumentere adekvat eksponering for dexametason (avdekke ev. manglende opptak eller økt metabolisme), og på så vis redusere antallet falske positive resultater (økt spesifisitet). Både kortisol og dexametason analyseres massespektrometrisk (LC-MS/MS).»

¹ Grenseverdien er basert på tidligere analysemetoder. Sann grenseverdi er metodeavhengig og oftest ikke undersøkt.

• Endogen depresjon.
• Kronisk alkoholisme.
• Pasienten står på legemidler som fører til rask omsetning av deksametason (fenytoin, fenemal, rifampicin).
• Østrogenterapi. Høyt nivå av kortisolbindende globulin kan gi høy basalverdi og ufullstendig hemning.
• Kronisk nyresvikt. Alvorlig akutt syk pasient.
• Pasienten har ikke tatt dexametasontablettene.