Karbondioksid (pCO2), P
Indikasjoner
Arterielt blod
Mistanke om ventilasjonsforstyrrelser eller syre-baseforstyrrelser.
Venøst blod
Vurdering av syre-base-status. Venøs pCO₂ kan brukes som screening for å utelukke betydelig arteriell hyperkapni ved akutt respiratorisk sykdom, men kan ikke erstatte arteriell pCO₂ ved vurdering av graden av hyperkapni. Se kliniske beslutningsgrenser.
Prøvetakingsrutiner
Bakgrunn
Karbondioksid (CO₂) produseres kontinuerlig ved cellulær metabolisme, diffunderer fra vevene til blodet og transporteres til lungene, hvor det elimineres ved ventilasjon. I blod transporteres CO₂ fysisk løst, som bikarbonat og bundet som karbamat. Karbonsyreanhydrase katalyserer omdanningen mellom CO₂, HCO₃⁻ og H⁺ (1).
CO₂ inngår i bikarbonatbuffersystemet: CO₂ + H₂O ⇌ H₂CO₃ ⇌ H⁺ + HCO₃⁻ .
Endringer i pCO₂ påvirker derfor pH, og pCO₂ er en sentral parameter ved vurdering av den respiratoriske komponenten i syre-base-status.
Når blodet passerer vevene, tilføres CO₂ fra cellulær metabolisme. Venøs pCO₂ er derfor fysiologisk høyere enn arteriell pCO₂. Forskjellen mellom venøs og arteriell pCO₂ påvirkes blant annet av vevenes CO₂-produksjon og blodstrøm. Arteriell pCO₂ bestemmes i hovedsak av forholdet mellom kroppens CO₂-produksjon og alveolær ventilasjon.
Veiledende referanseområder
Prøvemateriale og pasientgruppe | Referanseintervall | Ref. |
Arterielt fullblod | 4,3–6,0 kPa | 2 |
Venøst fullblod – Li-heparin vakuumrør uten gel | 5,3–7,9 kPa | 3 |
Referanseintervallene er etablert hos voksne (2,3) og anvendes lokalt også hos barn etter medisinsk vurdering. For barn under 5 år er imidlertid øvre referansegrense for pCO₂ i venøst blod 6,8 kPa (4). Verdier mellom 6,8 og 7,9 kPa kan derfor være forhøyet hos denne aldersgruppen selv om de ligger innenfor det generelle intervallet.
Kliniske beslutningsgrenser
- Arterielt fullblod: PaCO₂ >6,0 kPa: hyperkapni (5).
- Venøst fullblod: PvCO₂ <6,0 kPa gjør betydelig arteriell hyperkapni, definert som PaCO₂ >6,7 kPa, lite sannsynlig (5,6).
- PvCO₂ ≥6,0 kPa er ikke diagnostisk for arteriell hyperkapni. Ved behov for å bekrefte og kvantitere hyperkapni benyttes arteriell blodgass (5,6).
Tolkning
Høye verdier av arteriell pCO2
Forhøyet pCO₂ ses ved alveolær hypoventilasjon/CO₂-retensjon, blant annet ved alvorlig lungesykdom, respirasjonsdepresjon og nevromuskulær respirasjonssvikt. Kan også ses som respiratorisk kompensasjon ved metabolsk alkalose. Vurderes sammen med pH, HCO₃⁻ og BE.
Høye verdier av venøs pCO2
Venøs pCO₂ er fysiologisk høyere enn arteriell pCO₂. Verdier over referanseintervallet for venøst fullblod kan tyde på CO₂-retensjon/hypoventilasjon, men kan også ses som respiratorisk kompensasjon ved metabolsk alkalose. Vurderes sammen med pH, HCO₃⁻ og BE. For screening av betydelig arteriell hyperkapni, se Kliniske beslutningsgrenser.
Lave verdier
Ses ved hyperventilasjon, blant annet ved hypoksemi, angst, feber/sepsis, svangerskap, salisylatforgiftning og CNS-påvirkning. Kan ses som respiratorisk kompensasjon ved metabolsk acidose.
Feilkilder
Tilblanding av luft kan redusere målt pCO₂. Forsinket analyse kan medføre økt pCO₂, blant annet som følge av fortsatt cellulær metabolisme (7). Prøvematerialet må være korrekt angitt, og resultatet må vurderes mot referanseintervallet for aktuelt prøvemateriale.
Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon (CVa) : < 2%
Tall for analytisk variasjon bygger på målinger over tid ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus.
Intraindividuell biologisk variasjon (CVᵢ) : 4,8 %
Kilde: EFLM Biological Variation Database.
Referanser
- Geers C, Gros G. Carbon dioxide transport and carbonic anhydrase in blood and muscle. Physiol Rev. 2000;80:681–715. doi:10.1152/physrev.2000.80.2.681.
- Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, et al. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med. 2011;49:1495–1500.
- Amundsen S, Åsberg A. Referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. Bioingeniøren. 2017;9:22–25.
- Bohn MK, Hall A, Wilson S, et al. Pediatric reference intervals for critical point-of-care whole blood assays in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Am J Clin Pathol. 2021;156:1030–1037.
- Le Borgne P, Thille AW, Guenezan J, et al. Guidelines for the Initial Assessment of Respiratory Distress in the Emergency Department. Ann Intensive Care. 2026;16:100005.
- Kelly AM, Kyle E, McAlpine R. Venous pCO₂ and pH can be used to screen for significant hypercarbia in emergency patients with acute respiratory disease. J Emerg Med. 2002;22:15–19.
- Seccombe LM, Keatley DR, Robles RA, et al. Australian and New Zealand Society of Respiratory Science position statement for arterial blood gas sampling. Intern Med J. 2024;54:1208–1213.
Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
