Copeptin i plasma

Utredning av polydipsi/poliuri (3-20l urin/døgn), vasopressin mangel (sentral diabetes insipidus), vasopressin resistens (nefrogen diabetes insipidus)

Copeptin proAVP, C-terminal pro‐Vasopressin, CT-proAVP

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

Frosset EDTA-plasma

• Prøven tas på EDTA-rør. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
• Røret fylles helt.
• EDTA-røret sentrifugeres innen 2 timer.
• Plasma overføres til plastrør og fryses senest 3 timer etter prøvetaking.

Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

Ved normal plasmaosmolalitet er forventet p-copeptin:

1,0–14 pmol/L
(Begge kjønn, aldersuavhengig)

Copeptin må tolkes i lys av klinikk, væskeinntak, døgndiurese, p-natrium, p-osmolalitet og u-osmolalitet. Verdier > 5,2 pmol/l taler mot vasopressinmangel.

 p-copeptin >21,4 pmol/L taler for komplett eller partiell vasopressinresistens.

For besluttningsgrenser ved utredning av vasopressinmangel (Diabetes insipidus) vises til Nasjonal veileder i endokrinologi (metodebok.no). 

Copeptin må tolkes i lys av klinisk kontekst, væskeinntak, døgndiurese, hydreringstilstand, p-natrium, p-osmolalitet og u-osmolalitet. En lav basal p-copeptinverdi bekrefter ikke alene vasopressinmangel, særlig ikke ved normal eller lav plasmaosmolalitet. Høyere verdier kan derimot være diagnostisk nyttige i riktig klinisk kontekst.

Vasopressinmangel, tidligere kalt sentral diabetes insipidus, skyldes manglende eller utilstrekkelig frisetting av vasopressin, også kalt antidiuretisk hormon, fra hypofysens baklapp. Vasopressinresistens, tidligere kalt nefrogen diabetes insipidus, skyldes manglende renal respons på vasopressin. Begge tilstander kan gi uttalt tørste og hypoton polyuri. Det er lik forekomst mellom kjønnene, og grenseoppgangen mot primær polydipsi kan være vanskelig.

Copeptin er den C-terminale delen av pre-pro-vasopressin og frisettes i ekvimolar mengde med vasopressin. Copeptin er mer stabilt enn vasopressin i prøvemateriale og brukes derfor som surrogatmarkør for vasopressinsekresjon. Konsentrasjonen av copeptin påvirkes raskt av plasmaosmolalitet, hypovolemi/blodtrykksfall og ikke-osmotiske stimuli som stress, smerte, kvalme og angst.

Utredning for å skille mellom vasopressinmangel, vasopressinresistens og primær polydipsi er beskrevet i Nasjonal veileder i endokrinologi. Utredningen bygger på dokumentasjon av polyuri/polydipsi, vurdering av p-natrium, p-osmolalitet og u-osmolalitet, og ved behov måling av basal eller stimulert p-copeptin.

Ved hypoton polyuri taler basal p-copeptin >21,4 pmol/L for komplett eller partiell vasopressinresistens.

Ved førstelinjeutredning etter nattlig væskerestriksjon taler u-osmolalitet ≥600 mOsm/kg ved normal p-natrium sterkt imot klinisk relevant vasopressinmangel. U-osmolalitet ≥800 mOsm/kg ved normal p-natrium utelukker vasopressinmangel.

I materialet til Trimpou et al. ble vasopressinmangel ikke observert ved p-copeptin >4,0 pmol/L etter 8 timers/nattlig vann-deprivasjonstest. En slik verdi taler derfor sterkt imot vasopressinmangel ved utredning av polyuri/polydipsi. Ved lavere verdier, lav u-osmolalitet eller fortsatt klinisk mistanke bør videre utredning vurderes. (Trimpou et al.)

I Norge anbefales arginin-stimulert copeptin-test ved behov for videre utredning. P-copeptin måles 60 minutter etter start av arginininfusjon. P-copeptin ≤3,0 pmol/L er forenlig med vasopressinmangel, mens p-copeptin >5,2 pmol/L er forenlig med primær polydipsi. Verdier 3,1–5,2 pmol/L utgjør en diagnostisk gråsone. Disse beslutningsgrensene har høy spesifisitet, men begrenset sensitivitet, og bør derfor tolkes som beslutningsgrenser med gråsone, ikke som én enkelt grense som sikkert skiller alle tilfeller. (Refardt et al., Atila et al., Mondin et al.)

Ved behov for videre testing med stasjonær tørstetest eller, i sjeldne tilfeller, hypertont saltvann-stimulert copeptin, bør utredningen gjennomføres stasjonært under nøye oppsyn.

For praktisk gjennomføring, full diagnostisk algoritme og oppdaterte beslutningsgrenser vises det til Nasjonal veileder i endokrinologi.

Utføres vanligvis 1 gang i måneden.

Hormonlaboratoriet OUS

Analysemetode

"Time-Resolved Amplified Cryptate Emission"(TRACE-teknologi). Et immunkompleks dannes av analytt, et polyclonalt antistoff fra sau konjugert til et fluoriserende donor molekyl (Terbium kryptat), og et monoclonalt antistoff fra mus konjugert til et fluoriserende akseptor molekyl (Cyanin 5.5). Responssignalet er et langvarig fluoresenssignal som kun genereres ved at donor og akseptor molekyl kommer i tett nærhet til hverandre, som de gjør i kompleks.

Referansepreparat

En internasjonal copeptin proAVP- referanseløsning er ikke tilgjengelig. Derfor kalibreres analysen med en referanseløsning av copeptin proAVP som høyeste tilgjengelige standard.

Leverandør/instrument

Thermo Fisher Scientific / BRAHMS KRYPTOR compact PLUS. Kit: Copeptin proAVP Kryptor. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet september 2019.

Antiserum kryssreaksjon

45 legemidler ble testet i ulike konsentrasjoner uten at det ble påvist noen signifikant effekt.

Annen interferens

Ingen signifikant effekt av bilirubin opp til 5 mg/dl, hemoglobin opp til 500 mg/dl, humant serum albumin opp til 5 g/dl og triglycerider opp til 5 g/L.

Svarutsendelse

NPU28405

1,1 – 500 pmol/L

Prøver med konsentrasjon > 500 pmol/L fortynnes automatisk slik at metoden kan måle konsentrasjoner opp til 2000 pmol/L.
Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Analysen er akkreditert.

Se siden Akkreditering.

Pakningsvedlegg Copeptin-pro-avp.pdf