sFlt-1/PlGF ratio- Preeklampsimarkør

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er en alvorlig svangerskapskomplikasjon som karakteriseres av nyoppstått hypertensjon ledsaget av proteinuri og/eller maternell organdysfunksjon etter svangerskapsuke 20 (1). Tilstanden er assosiert med økt risiko for både maternell og føtal morbiditet og mortalitet.

Patogenesen ved preeklampsi er ikke fullstendig kartlagt, men sannsynligvis er det nært knyttet til placentadysfunksjon og frigjøring av bioaktive faktorer til mors sirkulasjon fra placenta. Disse faktorene bidrar til en rekke responser hos mor; endotelial dysfunksjon, aktivering av immunsystemet, økt oksidativt stress og påvirkning av koagulasjonssystemet. De systemiske effektene av disse prosessene fører til de kliniske manifestasjonene ved preeklampsi, herunder hypertensjon, proteinuri og affeksjon av flere organsystemer (2).

Ved preeklampsi kan man påvise endrede nivåer av disse faktorene som spesifikke biomarkører i mors blod, nærmere bestemt Soluble fms-like tyrosin kinase-1 (sFlt-1) og Placental growth factor (PlGF). Ratioen mellom disse biomarkørene har vist seg å være nyttig både i diagnostikk og for å predikere risiko for preeklampsi (3).

PlGF og sFlt-1 er angiogene vekstfaktorer som produseres av placenta og er viktig for utvikling av endotel og blodårer, hovedsakelig for utvikling av placenta.

I normale svangerskap vil konsentrasjonen av PlGF øke med gestasjonslengden, toppkonsentrasjonen nås omkring uke 26-30 og konsentrasjonen faller mot termin. Omvendt er sFlt-1 stabil frem til midten av svangerskapet før det stiger frem mot termin. Hos pasienter med preeklampsi vil konsentrasjonen av sFlt-1 være høyere og konsentrasjonen av PlGF være lavere enn en normal graviditet. Ratio av de to markørene har vist seg å være en bedre prediktor for diagnose og risiko, enn enkeltmarkører alene (4).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serumrør med gel.

Rutineanalyse, tilgjengelig hele døgnet med forventet svartid innen 2 timer.

Analyseres på Nordbyhagen, Ahus med elektrokjemiluminescensimmunoassay “ECLIA” på Roche e801. 

Kun sFlt-1/PIGF-ratio brukes til evaluering av risiko og diagnose. Anbefalingene for beslutningsgrenser under er for graviditeter med et foster (3, 4).

Diagnose:

sFlt-1/PlGF ratio kan brukes som supplement ved diagnostikk av preeklampsi etter 20. svangerskapsuke sammen med maternelle risikofaktorer og symptomer.

Uke 20-fødsel: ≤33: lav risiko for preeklampsi

Uke 20-33+6: ≥85: høy risiko for preeklampsi (tett oppfølging/innleggelse)

Uke 34-fødsel: ≥110: høy risiko for preeklampsi (tett oppfølging/innleggelse)

Risiko:

sFlt-1/PlGF-ratio etter uke 20 i svangerskapet kan også bidra til å identifisere kvinner med økt risiko for preeklampsi og øvrige placenta-relaterte komplikasjoner i løpet av de nærmeste ukene.

Uke 20-36+6: ≤38: lav risiko for preeklampsi-utvikling neste uke (< 1%)

≥85: høy risiko for preeklampsi-utvikling neste 1-4 uker (eller annet klinisk tegn på morkakesvikt, for eksempel preterm fødsel, tilveksthemming) og vil tilsi tett oppfølging.

Screening før uke 20 er foreløpig ikke anbefalt i Norge.

sFlt-1: CVi: 4,0%, CVg: 7,9%

PlGF: CVi: 7,9%, CVg: 12,9%

sFlt-1/PlGF ratio: CVi: 8,9%, CVg: 16,1% (5)

CVi: Intraindividuell biologisk variasjon, CVg: Interindividuell biologisk variasjon.