Amylase, pankreas

Amylaser er enzymer som katalyserer hydrolyse av polysakkarider som stivelse og glykogen. I plasma dominerer to hovedtyper isoenzymer, S og P, produsert i henholdsvis spyttkjertler og pankreas. Pankreasamylase finnes nesten utelukkende i pankreas. Ved akutt pankreatitt og ved en del andre akutte tilstander i abdomen blir pankreasamylase frigjort til bukhulen og tatt opp i blodet. Ca. 25 % blir utskilt i urinen. Halveringstiden for pankreasamylase i plasma er ca. 10 timer.

Mistanke om eller kontroll av akutt pankreatitt. Vurdering av pankreasaffeksjon ved mistanke om obstruksjon av pankreasgangen (tumor, stein). Mistanke om nedsatt pankreasfunksjon (kronisk pankreatitt, cystisk fibrose). Pankreasamylase er bedre enn totalamylase ved ovennevnte indikasjoner.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Unngå langvarig stase.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum. 

Minimum: 0,5 mL serum.

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

Feilkilder

Uttalt lipemiske prøver kan gi falsk høy pankreasamylaseverdi. I sjeldne tilfeller kan svært høye verdier av spytt-amylase gi økte verdier.

Kvinner og menn: 10–65 U/L (1).

Kommentarer
Barn under 10 år har lavere verdier. Frem til ett års alder er det normalt å ikke ha målbar pankreasamylase i plasma.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Svært høye verdier kan sees ved akutt pankreatitt, og er nærmest diagnostisk for denne tilstanden hos en pasient med akutt abdomen. P-pankreasamylase stiger 5 - 8 timer etter symptomdebut, når maksimal verdi innen 12-72 timer, og normaliseres under de første 3-5 døgnene. Vedvarende forhøyet P-pankreasamylase kan tyde på utvikling av komplikasjoner, for eksempel pankreascyster eller pancreasabscesser. Redusert mengde friskt pankreasvev, som ved kronisk pankreatitt, kan gi mindre stigning i verdiene. Nivået av P-pankreasamylase gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Det er sett tilfeller med normal P-pankreasamylase ved akutt pankreatitt.

Moderat forhøyet verdi kan sees ved obstruksjon av pankreasgangen, for eksempel ved pankreascancer eller gallestein. Ved langsomt innsettende obstruksjon av utførselsgangen, blir økningen av P-pankreasamylase sjeldent uttalt. Andre abdominale tilstander, som perforert ulcus ventriculi eller ileus, kan gi forhøyet P-pankreasamylase. Forhøyde verdier kan også sees ved kronisk nyresvikt, etter ERCP-undersøkelser og etter morfintilførsel (spasme i m.sphincter Oddi). Makroamylase er et kompleks av amylase og et immunoglobulin, enten IgA eller IgG, dette medfører redusert renal ekskresjon på grunn av størrelsen og ofte øket en amylaseaktivitet i serum. Makroamylasemi har ingen patologisk betydning, men kan vanskeliggjøre tolkningen. Den påvises best med amylase isoenzymundersøkelse.

Ved forhøyet P-pankreasamylase av ukjent årsak kan undersøkelse av P-lipase være indisert. Ved makroamylasemi forblir P-lipase normal, men ved nyresvikt kan den være såvel normal som høy. Ved forhøyet P-pankreasamylase på grunn av redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi, er U-pankreasamylase lav eller normal.

Lave verdier av pankreasamylase i serum/plasma kan sees hos pasienter med ernæringssvikt og ved eksokrin pankreasinsuffisiens. En tredjedel av pasienter med kronisk pankreatitt og pankreascancer har lave verdier. Ved forverrelse av kronisk pankreatitt og ved obstruksjon på grunn av cancer forekommer dog forhøyede verdier. Ved cystisk fibrose sees lave verdier.

Analysemetode

• IFCC-forenlig metode, Atellica CH 930, Siemens Healthcare.

Analysen utføres ved

• Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden (analysen er ikke akkreditert på Notodden).

Forventet svartid

• Rutineprøver: neste virkedag.
• Øyeblikkelig hjelp: 2 timer.

Utføres