Hyperhemolyse
Faglig oppdatert: 26.06.2026
M1
Mer informasjon
Publisert dato: 26.06.2026
Utgiver: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin
Versjon: 1.2
Forfatter: Barbora Jacobsen
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Generelt
- Hyperhemolyse kjennetegnes av mer alvorlig hemolyse enn ved forsinket HTR, der både de transfunderte og pasientens egne erytrocytter brytes ned.
- Hemoglobinnivået faller til under nivået før transfusjonen, og dette er ofte forbundet med retikulocytopeni (lavt antall retikulocytter).
- Tilstanden kan utløses av et nytt erytrocytt‑alloantistoff, men ofte finner man ingen nye antistoffer.
- Hyperhemolyse deles inn i akutt og forsinket hyperhemolyse. Akutt hemolyse oppstår vanligvis innen 7 dager og DAT er vanligvis negativ, mens forsinket reaksjon oppstår vanligvis etter 7 dager etter transfusjon og DAT er vanligivs positiv.
- Tilstanden forekommer vanligvis hos pasienter med thalasemi og sigdcelleanemi.
Behandling
- Det fins ingen klare retninglinjer for behandling av hyperhemolyse. Anbefalinger baserer seg på klinisk erfaring rapportert til SHOT UK (Serious Hazard of Transfusion) og UpToDate:
Behandlingen innebærer ofte kombinasjoner av flere immunmodulerende og erytropoese‑stimulerende tiltak, siden ingen enkeltbehandling er universelt effektiv.
- Intravenøst immunglobulin (IVIg) — brukes for å dempe immunmediert destruksjon av erytrocytter.
- Steroider — reduserer immunaktivering og hemolyse.
- Erytropoietin (EPO) — stimulerer benmargen til å øke produksjonen av erytrocytter, spesielt viktig ved retikulocytopeni.
- Eculizumab — kan brukes ved pågående, kraftig hemolyse som ikke responderer på standardbehandling.
- Rituksimab — kan vurderes når hyperhemolyse antas å være antistoff‑mediert.
- Tocilizumab — brukt i enkelte tilfeller for å dempe inflammatorisk aktivering som bidrar til hemolyse.
- Gå til avsnitt
- Generelt
- Behandling
- Referanser
Lukk
Kopiert
