Insulinantistoff, P

Insulin lagres i granula i betacellene og skilles ut ved behov i tillegg til at det foreligger en viss basalutskillelse. Autoantistoff rettet mot endogent insulin (insulin autoantibodies, IAA) kan foreligge ved autoimmun diabetes mellitus type 1. Positiv IAA finnes hos opptil 90 % av type 1 diabetes mellitus ved diagnosetidspunktet hos barn under fem år, men er langt sjeldnere eller fraværende hos voksne. Positiv titer av IAA vil synke til lave eller ikke detekterbare nivåer etter at type 1 diabetes mellitus er utviklet. Imidlertid kan insulin antistoff (IA) opptre og fanges opp av analysemetoden etter oppstart av insulinbehandling.

Hormonlaboratoriet bestemmer alle auto-antistoffer i serum rettet mot beta-cellene samtidig: anti-GAD, anti IA2, anti-ZnT8 og anti-insulin

Ved rekvirering av enten GAD65-antistoff, IA-2 antistoff, Insulin antistoff eller Sink T8 C-terminal antistoff analyseres alle 4 øycelleantistoffer.

Diagnostikk av type 1 diabetes mellitus hos barn og unge samt utredning av mulig antistoffrelatert hypoglykemi.

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Positiv prøve gir holdepunkt for diabetes mellitus type 1 eller utvikling av dette. Fravær av insulinantistoff utelukker ikke type 1 diabetes mellitus.

Positivt insulinantistoff kan opptre og fanges opp av analysemetoden etter oppstart av insulinbehandling, og kan også henge sammen med forekomst av antistoffrelatert hypoglykemi hos ikke-diabetikere.

To eller flere positvie antistoffer hos frisk pasient kan indikere betydelig øket risiko for type 1 diabetes. Dersom to eller flere antistoffer er påvist hos frisk pasient vil ca 10% årlig utvikle type 1 diabetes og hele 80-90% vil tilslutt få sykdommen.