Urinveiskonkrementanalyse (nyresteinsanalyse)

Faglig oppdatert: 30.07.2026
Godkjent av: Marianne Holt Spanggaard
Godkjent dato: 30.07.2026
Vestre Viken: BS
Publisert dato: 30.07.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Forfatter: Marianne Holt Spanggaard
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Kartlegging av underliggende årsak(er) til steindannelse for å optimalisere behandling som hindrer dannelse av nye steiner.

Ved gjenværende og residiverende nyrestein kan kjennskap til konkrementsammensetningen være til hjelp ved valg av behandlings­metode. Steinanalyse bør alltid gjøres når det er mulig (3,4).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Ingen.

 

Prøvemateriale

Konkrementer som er kontaminert med blod bør vaskes. Rene og tørre urinveiskonkrementer legges i et prøveglass uten tilsetning. Emballasjen merkes med pasientens navn og personnummer.

Det er mulig å få pålitelig resultat selv av meget små konkrementer (< 0,1 mg).

 

Tolkning 

Resultatet av konkrementanalyse, ev. sammen med pH i urin, ulike parametre i døgnurin (bl.a. sitrat, kalsium, urat, oksalat) samt blodprøver og andre undersøkelser, gir informasjon om bakenforliggende årsak(er) til steindannelse.

Tolkningen danner grunnlag for å kunne tilby individualisert forebyggende behandling for å hindre danning av nye steiner og hindre komplikasjoner. 

 

Henviser til referanse 3,4 og 5 for tolkningsveiledning.

Bakgrunn 

Konkrementer i urinveiene kan skyldes en rekke underliggende forstyrrelser, deriblant ulike sykdommer og anatomiske malformasjoner, men kan også oppstå uten kjent bakenforliggende årsak. De dannes når løste stoffer i urinen overskrider sin maksimale løselighet. I Norge får 10–15% minst ett steinanfall i løpet av livet. Menn har dobbelt så høy risiko som kvinner. Det er betydelig risiko for residiv, ca. 50 % vil få et nytt nyresteinsanfall innen fem år etter første episode og 70 % innen 20 år. Ca. 10 % av steindannerne har residiverende sykdom (1). 

 

Nyrestein kan deles inn på flere måter, blant annet kan de klassifiseres på bakgunn av innhold. Tabellen nedenfor viser de vanligste konkrementypene inndelt etter hovedkomponent. Kjennskap til sammensetningen av urinveiskonkrementer er viktig for å kartlegge årsak til steindannelse. 

SteintypeKjemisk navn / mineralHyppighet (2)
OksalatsteinerKalsiumoksalat monohydrat (Whewelitt)71 %
Kalsiumoksalat dihydrat (Weddelitt)
Fosfatsteiner*Dahllitt (karbonatapatitt), også amorf form11 %
Brushitt (kalsiumhydrogenfosfat dihydrat)
Oktakalsiumfosfat penta­hydrat (OCPP)
Whitlockitt
*Struvitt (magnesiumammoniumfosfat heksa­hydrat)                                6 %
(kvinner 11 %, menn 3 %)
Urinsyre- og uratsteinerUrinsyre/urinsyre dihydrat9 %

*Ammoniumurat

Sjelden (kun unntaksvis hovedkomponent)
Øvrige urater (Na- og K-salter av urinsyre)Meget sjelden
Metabolske steinerCystin1 %
XantinMeget sjelden
2,8-DihydroksyadeninMeget sjelden
Proteinkonkrementer Sjelden
Legemiddelkonkrementer (bl.a. indinavir, atazanavir, sulfonamider, mesalazin) Sjelden
*Konkrementinnhold som kan finnes i infeksjonssteiner.

Målemetode og utførende laboratorium 

Utførende laboratorium: Bærum Sykehus

  • Instrument: Nicolet Summit X (Thermo Fisher Scientific)
  • Metode: Fourier transform infrarød spektroskopi (FT-IR) med ATR (attenuated total reflection). 

 

Konkrementet vurderes morfologisk før det knuses og analyseres direkte. Om morfologien gir tilleggsinformasjon kommenteres prøvesvaret (5). 

 

Teknikken for metoden baserer seg på at kovalente bindinger vibrerer med frekvenser karakteristisk for molekylets sammensetning. Når prøven gjennomlyses med infrarødt lys, absorberes lyset som har samme frekvenser som vibrasjonene i bindingene, og gir et karakteristisk absorpsjonsspekter. Ved å sammenlikne IR-spekteret fra prøven med spektere fra kjente forbindelser ("nyresteinsbibliotek"), kan konkrementets sammensetning og prosentandel av de ulike komponentene bestemmes.

 

Referanser 

  1. Kravdal G, Helgø D, Moe MK. Infrarød spektroskopi - gullstandard for nyresteinsanalyse. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 Feb 24;135(4):313-4. PMID: 25707650.
  2. Kravdal G, Helgø D, Moe MK. Kidney stone compositions and frequencies in a Norwegian population. Scand J Urol. 2019 Apr-Jun;53(2-3):139-144. PMID: 31070078
  3. Urolithiasis guide – Metabolsk utredning, klassifikasjon og medisinsk behandling av pasienter med urinveisstein - norsk internettversjon.
  4. EAU Guidelines on Urolithiasis.
  5. Cloutier J, Villa L, Traxer O, Daudon M. Kidney stone analysis: "Give me your stone, I will tell you who you are!". World J Urol. 2015 Feb;33(2):157-69. PMID: 25465911.

Gi tilbakemelding
Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med eller misfornøyd med på denne nettsiden.

Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send