pH, B
Indikasjoner
Vurdering og oppfølging av syre-baseforstyrrelser. pH vurderes sammen med pCO₂, HCO₃⁻ og BE. Se Syre-basestatus.
Bakgrunn
pH er et logaritmisk mål på hydrogenionaktiviteten og dermed på surhetsgraden. Lavere pH innebærer høyere hydrogenionaktivitet. Ved pH 7,40 tilsvarer hydrogenionaktiviteten omtrent 40 nmol/L. Fordi pH-skalaen er logaritmisk, innebærer selv små endringer i pH relativt betydelige endringer i hydrogenionaktiviteten
I blod bestemmes pH i hovedsak av forholdet mellom den respiratoriske komponenten, representert ved CO₂, og den metabolske komponenten, representert ved HCO₃⁻. Sammenhengen beskrives ved Henderson–Hasselbalchs ligning:
pH = 6,1 + log ([HCO₃⁻] / (0,23 × pCO₂))
der HCO₃⁻ angis i mmol/L og pCO₂ i kPa.
pH uttrykker nettoresultatet av de prosessene som påvirker syre-base-balansen og må derfor vurderes sammen med pCO₂, HCO₃⁻ og BE.
Prøvetakingsrutiner
Se prøvetaking Syre-basestatus.
Veiledende referanseområder
| Prøvemateriale / pasientgruppe | Referanseintervall | Ref. |
| Arterielt fullblod, barn 0–<19 år | 7,35–7,45 | 1 |
| Arterielt fullblod, voksne ≥19 år | 7,38–7,46 | 2 |
| Venøst fullblod, barn 0–<19 år | 7,31–7,41 | 3 |
| Venøst fullblod, voksne ≥19 år | 7,31–7,42 | 4 |
Det pediatriske venøse referanseintervallet 7,31–7,41 er etablert i venøst fullblod tatt i safePICO og analysert på ABL90 FLEX PLUS (3). Intervallet anvendes lokalt også ved prøvetaking i Li-heparinrør, da sammenligning hos voksne viser tilnærmet like referanseintervaller for pH i Li-heparinrør og safePICO (4).
Hos nyfødte varierer pH med postnatal alder. Tietz angir for fullbårne blant annet arterielt pH 7,11–7,36 ved fødsel, 7,26–7,49 ved 1 time og 7,29–7,45 ved 1 døgn (1). Hos friske fullbårne nyfødte 36–60 timer etter fødselen er det i kapillærblod rapportert pH 7,31–7,47 (6). Det generelle pediatriske referanseintervallet må derfor brukes med varsomhet de første levedøgnene og vurderes i forhold til postnatal alder og prøvemateriale.
Tolkning
pH viser den samlede retningen på syre-base-status, men angir ikke alene hvilken underliggende prosess som foreligger. Acidemi betegner redusert pH i blodet og alkalemi økt pH. Acidose og alkalose betegner derimot prosesser som henholdsvis bidrar til å senke og øke pH.
Lav pH kan skyldes metabolsk og/eller respiratorisk acidose, mens høy pH kan skyldes metabolsk og/eller respiratorisk alkalose. Ved blandede syre-baseforstyrrelser kan motsatt rettede prosesser medføre at pH ligger innenfor referanseintervallet til tross for betydelige avvik i pCO₂, HCO₃⁻ eller BE.
pH må derfor vurderes sammen med pCO₂, HCO₃⁻ og BE og mot referanseintervallet for aktuelt prøvemateriale og alder. Venøs pH er normalt lavere enn arteriell pH.
Se Syre-basestatus for ytterligere informasjon.
Feilkilder
Luftkontakt og CO₂-tap kan gi falskt økt pH. Forsinket analyse kan redusere pH som følge av fortsatt cellulær metabolisme. Ved betydelig underfylling av venøse Li-heparinrør kan pH bli falskt forhøyet, sannsynligvis blant annet på grunn av økt CO₂-tap til gassfasen (7). Feil angivelse av arterielt eller venøst prøvemateriale kan gi misvisende tolkning fordi referanseintervallene er forskjellige.
Analytisk og biologisk variasjon
Instrument/måleprinsipp
ABL90 FLEX PLUS. Potensiometrisk måleprinsipp.
Referanser
Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT, red. Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. 6. utg. Elsevier; 2018.
Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med. 2011;49(9):1495–1500.
Bohn MK, Hall A, Wilson S, Henderson T, Adeli K. Pediatric reference intervals for critical point-of-care whole blood assays in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Am J Clin Pathol. 2021;156(6):1030–1037.
Amundsen S, Åsberg A. Referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. Bioingeniøren. 2017;9:22–25.
Evans DL, Volsko TA, Capellari E, Strickland SL. AARC Clinical Practice Guidelines: Capillary Blood Gas Sampling for Neonatal and Pediatric Patients. Respir Care. 2022;67(9):1190–1204.
Cousineau J, Anctil S, Carceller A, Gonthier M, Delvin EE. Neonate capillary blood gas reference values. Clin Biochem. 2005;38(10):905–907.
Mahler K, Kerlin R, Jones J, Li J. Heparin concentration in evacuated tubes and its effect on pH, ionized calcium, lactate, and potassium in venous blood gas analysis. Lab Med. 2023;54:e157–e160.
Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
