Papirrekvisisjoner

Sykehuset Telemarks avdelinger og poliklinikker benytter pasientjournalsystemet DIPS til elektronisk rekvirering.

Primærhelsetjenesten rekvirerer fortrinnsvis vha. elektronisk rekvirering (IHR), men enkelte benytter papirrekvisisjon.

Følgende papirrekvisisjoner kan benyttes:

• Rekvisisjon for medisinsk biokjemi og blodbank 
• Rekvisisjon for genetiske analyser
• Rekvisisjon for bestilling av blodprodukter
• Rekvisisjon for patologi - histologi
• Rekvisisjon for patologi - cytologi
• Rekvisisjon for patologi - obduksjon

Papirrekvisisjonene er utformet for elektronisk lesing (skanning) i laboratoriene med unntak av rekvisisjon for genetiske analyser og patologi. 

For bestilling av rekvisisjoner til medisinsk biokjemi og blodbank: Bestill utstyr

Rekvisisjonene er utformet slik at de kan fylles ut for hånd eller elektronisk. Rekvisisjonene er optisk lesbare, og det er derfor viktig at de er riktig utfylt.

Det benyttes kulepenn med sort eller blått blekk. 

Nødvendig informasjon på papirrekvisisjonen

For at prøven skal få en korrekt og sikker behandling i laboratoriet, må rekvisisjonen være påført følgende informasjon:

• Pasientens navn, fødselsnummer evt. D eller H- nummer (11 siffer) og postnummer.  For pasienter med D eller H-nummer må det oppgis hjemland i tillegg til adresse i Norge.
• Rekvirentens navn og adresse, med korrekt legekode (rekvirent ID) og HPR-nummer.
• Kliniske opplysninger av betydning for laboratoriet.
• Dato og klokkeslett for prøvetaking.
• Initialer på prøvetaker (gjelder kun medisinsk biokjemi og blodbank).

Se under det enkelte fagområdet for annen viktig informasjon som må følge rekvisisjonen.

Medisinsk biokjemi og blodbank:

Det vil framkomme av rekvisisjonen hvilken type prøvemateriale som skal analyseres. Baksiden av rekvisisjonen inneholder generell informasjon til rekvirenten.  

Dersom det bestilles flere prøver av samme pasient til forskjellige tidspunkt, må det fylles ut en rekvisisjon for hvert tidspunkt, unntatt ved bestilling av glukose-, laktose- og jernbelastning.

For analyser som ikke utføres ved avdeling for laboratoriemedisin og som rekvirenten ønsker analysert ved et bestemt laboratorium, må det sendes med utfylt rekvisisjon til gjeldende laboratorium.

Medisinsk genetikk:
Siste nettversjon av rekvisisjonen fylles ut fortrinnsvis elektronisk. Rekvisisjonen har en bakside for utfyllende kliniske opplysninger. Gode kliniske opplysninger er viktig for tolkning av funn ved genetisk utredning.

Patologi:

Skriv ut ønsket rekvisisjon og fyll ut nødvendig informasjon (se lenger opp), fullstendig og tydelig. I tillegg:

• Velg riktig hastegrad. CITO (haster) må bare rekvireres på streng indikasjon. Ved bruk av CITO må telefonnummer til aktuell lege være påført.
• Sykehistorie/klinisk diagnose/problemstilling må fylles ut. Det er viktig for patologens vurdering at det foreligger relevante kliniske opplysninger.
• Oppgi evt. tidligere prøver til histologi eller cytologi. Det er viktig å fylle ut så detaljert som mulig (med prøvenummer hvis tidligere prøve analysert ved Sykehuset Telemark).
• Opplys om kjent smitte og merk gult på rekvisisjon og prøvebeholder.

• Antall beholdere og innhold må samsvare med det som sendes, samt merking av beholdere.
  
  • Histologi: fyll ut alle felt om preparatbeskrivelse.
  • Cytologi: oppgi type prøvemateriale, antall beholdere og objektglass.

• Kopi av prøvesvar til annen lege, oppgi navn, HPR-nr, adresse og evt. avdeling.

For at et analysesvar skal kunne benyttes slik det er tiltenkt, hviler det et ansvar på rekvirenten:

• Den største kilden til usikkerhet ligger i mangler ved ID-sikring, prøvetaking og forsendelse til laboratoriet (preanalytisk usikkerhet). Korrekte opplysninger og valg av riktig prøvemateriale er rekvirentens ansvar. Laboratoriet forholder seg til det som opplyses og mottas.
• Rekvirentene har ansvar for forståelse og oppfølging av svarene som sendes fra laboratoriet. Ved tvil bør laboratoriet kontaktes.
• Ved elektronisk svaroverføring er rekvirenten ansvarlig for at mottakssystemene er operative. Rekvirenten har ansvar for å varsle sin leverandør dersom visningen ikke er tilfredsstillende. Laboratoriene har ansvar for at det sendes riktig melding ut.