Ulcus pepticum

    Oppdatert: 06.08.2025
    Publisert dato: 06.08.2025
    Utgiver:
    Versjon: 1.2
    Forfatter: Gastromedisinsk avdeling
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Generelt 

    Ulcussykdom skyldes kolonisering med Helicobacter pylori (HP), NSAID-bruk eller cancer, samt i enkelte tilfeller Crohns sykdom, gastrinom og annet.

    Diagnostikk 

    Ulcus ventriculi

    • Endoskopi med biopsering av alle ventrikkelsår. Ved blødning utsettes evt. biopsering.
    • Ureapusteprøver evt. biopsi eller serologi for diagnostikk av Hp.
    • Reskopi etter 1-3 måneder og inntil tilheling eller ved residiv av symptomer til tross for Hp-eradikasjon.

     

    Ulcus duodeni

    • Endoskopi. Biopsering er ikke rutinemessig nødvendig.
    • Ureapusteprøver for diagnostikk av Helicobacter pylori.
    • Kontrollskopi med tanke på tilheling og evt. biopsering bør vurderes ved negativ Hp-diagnostikk og ved mistanke om malignitet eller Crohns sykdom.

    Behandling 

    Unngå ASA/NSAIDs.

     

    Hp-positiv pasient

    • Bakterierettet behandling hos Helicobacter-positive med ulcus. Startes i samråd med gastroenterolog: trippelkur (finnes som Malnavn i DIPS), førstevalg p.t.: Metronidazol, amoksicillin og syrehemmer.
    • Ved blødninger eller andre komplikasjoner til ulcussykdommen avventes ofte kuren til pasientens allmenntilstand er normalisert.
    • Bakterierettet behandling kontrolleres med ureapusteprøve etter 8 uker.

     

    Hp-negativ pasient

    • Protonpumpehemmer
    • Ulcus duodeni og ventriculi:
      • 4-8 ukers behandling.

     

    Langtidsprofylakse

    • Profylaksebehandling vurderes ved:
      • Kompliserte ulcera (blødning/perforasjon)
      • Ulcussykdom og behov for ASA eller andre NSAIDs.
      • Mislykket/vanskelig gjennomførbar Hp-behandling.

     

    Gjennomføring

    H2-blokker eller protonpumpe-hemmer i reduserte doser. Residivprofylakse gis i 6 måneder til flere år. Ved seponering av profylaksebehandling må residivsår forventes.

     

    Kirurgisk behandling

    Sjelden indisert i dag, men aktuelt ved perforasjon, stenose og blødning uten ønsket effekt av konservativ behandling/endoskopisk terapi. Dessuten ved malignitetsmistanke og ved langvarig/hissig ulcussykdom når konservativ langtidsbehandling ikke er tilfredsstillende.