Trombocytter

Utredning av blødningstilstander.

Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon. 

Utredning av myeloproliferative tilstander. 

Vurdering av benmargsfunksjon. 

Kontroll ved medikamentell behandling som kan gi trombocytopeni (bl.a. cytostatika).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-rør eller Na-citratrør

Holdbarhet:

Bærum sykehus, Drammen sykehus, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus og Martina Hansen Hospital:

EDTA: 72 t v/ 2-8°C

Na-Citrat: 8 timer ved romtemperatur og 2-8°C

Økte verdier: Kan forekomme etter operasjoner, traumer, splenektomi, ved noen tilfeller av jernmangel, ved akutte og kroniske inflammasjoner (inkludert infeksjoner) og ved myeloproliferative syndromer, for eksempel primær polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. Spesielt verdier > 1000 × 10⁹/L kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom, men i sykehuspopulasjoner vil årsaken for mange av pasientene være en reaksjon på en annen tilstand (reaktiv trombocytose) (4).

Ved kraftig økte trombocyttverdier ved myeloproliferative tilstander kan det foreligge en blødningstendens på grunn av redusert trombocyttfunksjon.

Lave verdier:

Ved normal trombocyttfunksjon er det ingen stor fare for blødning hvis trombocytter er over 50 ×10⁹/L.

Spontanblødninger kan oppstå når trombocytter er under 20 × 10⁹/L, men det er store individuelle variasjoner i blødningstendens. Risikoen for spontanblødning bør derfor vurderes ut fra både trombocytttallet og den kliniske konteksten hos det enkelte individet. 

Ervervet trombocytopeni:

Redusert produksjon: Aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon.

Redusert trombocyttlevetid/økt destruksjon: Immunologisk trombocytopeni (ITP), systemisk lupus erythematosus (SLE), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), heparinindusert trombocytopeni (HIT) og postinfeksiøst (særlig etter mononuklose). Posttransfusjonspurpura er en sjelden tilstand som opptrer etter massive transfusjoner.

Endret fordeling av trombocytter: Splenomegali.

Arvelig trombocytopeni:

Sjeldent. Flere tilstander med autosomal dominant eller X-kromosombundet arv. Mest kjent er Bernard-Soulier-syndrom, von Willebrands sykdom type 2B og Wiskott-Aldrich-syndrom.

Blødningstendens og normale trombocytter: 

Pasienten kan ha normalt antall trombocytter og blødningstendens pga. redusert trombocyttfunksjon. I slike tilfeller ser man diskrepans mellom blødningstendens og antall blodplater. Utredning av disse pasientene vil kreve spesielle platefunksjonstester.

Feilkilder:

Pseudotrombocytopeni: falskt for lave verdier måles ved in vitro trombocyttaggregering, som regel forårsaket av antistoffer som er aktive i nærvær av EDTA i prøverøret. Vanskelig prøvetaking er også mulig årsak til pseudotrombocytopeni. Pseudotrombocytopeni bør mistenkes hvis det er et misforhold mellom forventet antall trombocytter og blødningstendens.

Laboratoriet har egne rutiner for å utelukke trombocyttaggregater i prøvematerialer der det er nyoppstått trombocyttantall < 100 x 10⁹/L. Vurderingen svares ut i kommentar til resultatet, og resultatet endres til større enn det målte trombocyttantallet, dersom det er funn av aggregater. Det finns ingen sikker manuell måte å estimere riktig trombocyttantall på i prøvematerialet der det er påvist trombocyttaggregater, men det er sikkert at antallet av trombocytter som er målt maskinelt er falsk for lavt. 

Ved pseudotrombocytopeni anbefales kontroll av trombocyttantallet i Na-citratrør, som sjeldnere aktiverer antistoffene som forårsaker aggregeringen.

For trombocytter < 50 x 10⁹/L lager laboratoriet automatisk blodutstryk, som rekvirent selv kan vurdere. For eksterne rekvirenter er laboratoriet behjelpelige med utstryksvurderingen der det er indisert.  

Falsk for høyet trombocytttall: 

Feilkilder til trombocytter målt ved flowcytometri CD61:

Falsk for lave verdier kan ses ved tilstedeværelse av trombocyttaggregater, satellitisme av trombocytter, kuldeagglutinasjon, autoagglutinasjon, RBC auto-fluorescens, Glanzmann's thrombasthenia (plater uten CD 61 antigen), humant anti-mus antistoff. 

Trombocytter dannes i benmargen ved avsnøring av megakaryocyttens cytoplasma og har en levetid på 9–10 døgn.

De kan ikke syntetisere proteiner, men er ellers metabolsk komplette celler.

Ved karskade avdekkes strukturer som trombocytten adhererer til. Samtidig frigjøres blant annet ADP og vevstromboplastin, hvilket bidrar til at ytterligere trombocytter bindes, og det dannes en primær plateplugg. Andre stoffer frisatt fra trombocytten bidrar til dannelse av et fibrinnettverk og den sekundære hemostasen. Trombocyttene stimulerer koagulasjonen ved sine negativt ladede fosfolipidmembraner, som er festepunkt for de K-vitaminavhengige koagulasjonsfaktorene.

Ved trombocyttmangel eller ved kvalitative defekter i trombocyttene sees typisk punktformige blødninger i huden (petekkier) og blødninger i slimhinner, men mer utbredte, flate blødninger (ekkymoser) kan også forekomme.

Utførende laboratorium: Bærum, Drammen, Kongsberg, Ringerike sykehus, Martina Hansen Hospital og Hallingdal Sjukustugu

- Instrument: Sysmex XN og XR

- Metode: Impedanse og flowcytometri

Resultat utgitt på Martina Hansen Hospital er ikke akkrediterte.

HSS benytter instrument på legevakt som backup instrument, resultat utgitt derfra er ikke akkrediterte. 

Trombocytter kan ved enkelte tilfeller gis ut med en alternativ og meget nøyaktig målemetode (flowcytometri, CD61). Metoden er ikke akkreditert. 

Utførende laboratorium: Drammen Sykehus

-Instrument: FACSLyric  

-Metode: Flowcytometri 

Metoden gir mer nøyaktige resultater i nivå < 25 X 10 9/L sammenlignet med hovedmetoden, og benyttes ved mistanke om interferens på hovedmetoden. Oppmerksomhet bør rettes mot at analysen er ressurskrevende, ta derfor gjerne kontakt med laboratoriet dersom det er tvil om indikasjon.  

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon