Ceruloplasmin i serum

Oppdatert: 22.04.2026
Forfattere: Olav Klingenberg, Overlege
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Godkjent av: Olav Klingenberg, Overlege
Akkreditert: ISO 15189, MED 103
Publisert dato: 22.04.2026
Versjon: 0.5
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjon 

Mistanke om Wilsons sykdom (hepatolentikulær degenerasjon). Mistanke om Menches sykdom (sjelden). Mistanke om aceruloplasminemi (svært sjelden)

Rekvirering 

Fortrinnsvis elektronisk rekvirering.

 

Ved behov for papirrekvisisjon, benytt Rekvisisjon for eksterne rekvirenter (FREK) - Medisinsk biokjemi og farmakologi, RH og RA 

Prøvemateriale 

Prøvetaking og prøvebehandling 

Prøvetaking

Minste volum: 0,5 ml. Materiale: serum

Oppbevaring og forsendelse 

Holdbarhet

Proteinet er labilt og anbefales derfor vanligvis ikke lagret mer enn 3 dager i kjøleskap (1,2). Pakningsvedlegg fra analyseprodusent angir at prøven bør analyseres raskest mulig og at den ikke må lagres mer enn 7 dager ved 2-8 oC (3). Holdbarhet er derfor satt som inntil 7 dager, lagret kjølig. Laboratoriet fryser vanligvis prøven ved mottak, og den er da holdbar i tre måneder.

 

Forsendelse

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Utførende laboratorium 

Rikshospitalet, Avdeling for medisinsk biokjemi.

Forventet svartid 

Utføres vanligvis tre dager i uken, på hverdager

Undersøkelsesprinsipp 

Immun-nefelometrisk metode på BN2 fra Siemens.

Bakgrunn 

Ceruloplasmin er et kobberbindende protein som i hovedsak syntetiseres i levercellene. Ceruloplasmins viktigste funksjon er relatert til redoksreaksjoner i plasma, særlig oksidering av Fe2+ til Fe3+ som er nødvendig for binding av jernet til transferrin. Den vanligste grunnen til å måle ceruloplasmin er mistanke om - eller for å utelukke - Wilsons sykdom. Andre mer sjeldne grunner er nevnt over. Ved Wilsons sykdom er vanligvis ceruloplasmin-konsentrasjonen lav, oftest under 0,010 g/L, men høyere konsentrasjoner utelukker ikke diagnosen. Ceruloplasmin-konsentrasjonen påvirkes av akuttfase/aktiv prosess og av østrogen, som begge gir høyere konsentrasjon av proteinet. Levercelleskade (hepatitt) kan gi også økt konsentrasjon.


Kobbermangel kan gi redusert konsentrasjon.

Tolkning 

Lav konsentrasjon kan tale for, men er ikke alene diagnostisk for Wilsons sykdom. Ytterligere symptomer/funn og undersøkelser, som kobberutskillelse i urin, er nødvendig for å stille diagnosen.


Kobbermangel kan gi lav konsentrasjon.

 

Økte verdier kan sees ved aktiv prosess og ved østrogenpåvirkning da produksjonen av ceruloplasmin stimuleres.

Referanseområde 

0 - 30 døgn: 0,05 - 0,30 g/L

1 - 3 mnd: 0,10 - 0,43 g/L

> 3 mnd menn: 0,22 - 0,38 g/L

> 3 mnd kvinner: 0,24 - 0,55 g/L

 

Kommentarer til referanseområdene

Gravide og P-pillebrukere har høyere verdier.

Måleusikkerhet 

Referanser 

  1. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
  2. Tietz Textbook of Clinical Chemistry, 3rd ed. (1999),p.492
  3. Pakningsvedlegg for reagenser til analyse av ceruloplasmin på BN ProSpec fra Siemens

Gi tilbakemelding
Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med eller misfornøyd med på denne nettsiden.

Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send