Alloimmunisering
Faglig oppdatert: 26.06.2026
M1
Mer informasjon
Publisert dato: 26.06.2026
Utgiver: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin
Versjon: 1.1
Forfatter: Barbora Jacobsen
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Generelt
Hver transfusjon av cellulære blodkomponenter innebærer risiko for utvikling av antistoffer, såkalt alloimmunisering.
- Pasienten kan danne antistoffer mot antigener de selv mangler. Dette gjelder blodtypeantigener, trombocyttantigener og HLA‑antigener.
- Slike antistoffer gir vanligvis ingen umiddelbare kliniske symptomer, og de oppdages ofte først uker etter transfusjonen.
- Alloimmunisering regnes likevel som en transfusjonskomplikasjon fordi den kan føre til:
- Behov for forlikelige blodkomponenter— pasienten må få blodkomponenter som mangler de aktuelle antigenene.
- Forlenget tid til utlevering — det kreves utvidet immunhematologisk utredning før transfusjon.
- Økt risiko for ny immunisering - pasienter som allerede har dannet antistoffer er mer tilbøyelig til å danne nye.
- Gå til avsnitt
- Generelt
- Referanser
Lukk
Kopiert
