Kobber i plasma

Mistanke om Wilsons sykdom eller Menkes syndrom. Mistanke om kobberforgiftning eller -mangel. Kontroll av pasienter på langvarig parenteral ernæring. Malabsorpsjon. Kontroll av pasienter under behandling med kelaterende medikamenter, for eksempel penicillamin.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Li-heparin rør med gel fra Vacuette. Rør fra andre leverandører kan ikke benyttes på grunn av interferens. 

Analysen krever 1 mL plasma.

Pasientforberedelse
Ingen

Prøvetaking og prøvebehandling
Prøven sentrifugeres innen to timer, orginalglasset sendes uåpnet.

Se eventuelt generell informasjon om Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

Oppbevaring

Holdbarhet i romtemperatur: 14 dager

Forsendelse

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål

1-2 uker

ICP-MS, PerkinElmer NexION 2000B

NPU01773

Kobber er et essensielt sporelement. Kobber inngår i en lang rekke enzymer og andre proteiner, for eksempel cytokrom c oksidase, Cu,Zn-superoksid dismutase, metallothionein og koagulasjonsfaktorene V og VIII.

Kobber finnes i de fleste matvarer, særlig i innmat, skalldyr, kornprodukter og kakao. Vi får også i oss kobber fra ulike uorganiske kilder som kjøkkenredskaper og kokekar. Daglig inntak fra et vestlig kosthold er 1–1,5 mg pr. dag hvor opptil halvparten blir absorbert. Etter absorpsjon bindes kobber til albumin og transporteres til lever hvor det inkorporeres i det kobberbindende proteinet ceruloplasmin. Ekskresjon av kobber skjer hovedsakelig i gallen, mens en liten del utskilles i urinen. Ved gallestase kan derfor kobber akkumuleres i kroppen. Østrogenpåvirkning og graviditet gir en fysiologisk økning av kobber i plasma.

Kobberforgiftning kan skje ved inntak av større mengder kobber eller ved Wilsons sykdom. Wilsons sykdom er en arvelig tilstand hvor en enzymdefekt fører til redusert ekskresjon av kobber i gallen og manglende inkorpororering av kobber i ceruloplasmin i leveren. Det resulterende apoceruloplasmin (uten kobber) har mye kortere halveringstid i sirkulasjonen enn holoceruloplasmin (med kobber) hvilket vanligvis fører til reduserte nivåer av både ceruloplasmin og kobber i plasma. Imidlertid vil den reduserte kobberekskresjonen gi kobberopphoping i levercellene med påfølgende leverskade, økt fritt kobber i plasma, kobberavleiringer i vev og økt kobberutskillelse i urin. 

For å anslå kobberstatus bør man måle konsentrasjonen av både kobber og ceruloplasmin. Ceruloplasmin er et akuttfaseprotein. Ved akuttfasereaksjoner vil derfor plasmakonsentrasjonen av kobber også være forhøyet.

Høye verdier sees ved kobberforgiftning, primær biliær cirrhose, gallestase, akuttfasereaksjon, graviditet eller bruk av østrogenholdige medikamenter.

Lave verdier sees ved kobbermangel (f. eks. ved ernæringssvikt, malabsorpsjon), Menkes syndrom, høyt inntak av sink og ved Wilsons sykdom. Ved mistanke om Wilsons sykdom anbefales også analyse av kobber i døgnurin (oftest høy ved Wilsons sykdom) som inngår i de diagnostiske kriteriene/poengsytemet for diagnosen.  

Feilkilder

Forurensning med kobber fra prøvetakingsutstyret eller omgivelsene gir falskt for høye verdier.

12-25 μmol/L

6-40 μmol/L

Måleusikkerhet

Ikke akkreditert