Infeksjon knyttet til intravaskulære katetre

    Faglig oppdatert: 02.07.2026
    Publisert dato: 02.07.2026
    Utgiver:
    Versjon: 3.2
    Forfattere: Jan Erik Berdal, Jan Kristian Damås
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Bakgrunn 

    Infeksjon forårsaket av mikrober som utgår fra inneliggende venøse eller arterielle katetre, påvist ved positiv blodkultur og uten annet identifiserbart fokus.

    Diagnostikk 

    Definitiv kateterrelatert blodbaneinfeksjon (KRB) foreligger ved:

    • Identisk mikrobe påvist i to blodkulturer — én tatt via inneliggende kateter og én fra perifer vene, eller
    • Identisk organisme påvist i blodkultur fra perkutan venepunksjon og fra kultur av uttatt kateterspiss.

     

    Bruk av Differential Time to Positivity (DTP) anbefales: Når blodkultur tatt fra kateter blir positiv ≥ 2 timer før perifert blod, er spesifisiteten for KRB høy. Merk hvor blodkulturen er tatt fra.

     

    Kateterspiss skal ikke rutinemessig sendes til dyrkning, men ved klinisk mistanke om kateterrelatert infeksjon.

     

    Prøver fra innstikksted brukes ikke til diagnostikk av KRB, men ved puss fra tunnelerte katetre bør prøven dyrkes.

    Behandling - generelle prinsipper 

    Se også Infeksjon knyttet til intravaskulære katetre (Antibiotikabruk i sykehus HDIR) publisert av Helsedirektoratet.

     

    Når kateteret kan beholdes

    Ved ny feber hos hemodynamisk stabile pasienter uten septisk bilde tas blodkultur fra kateter og perifer vene. Kateteret fjernes imidlertid ikke før ev. positivt dyrkningssvar foreligger, både på sengepost og intensiv.

     

    Når kateteret bør fjernes:

    1. Korttidskatetre (ikke-tunnellerte CVK, PICC, midline) fjernes ved dokumentert KRB.
      Dersom fjerning ikke er mulig (blødningsfare, vanskelig tilgang) kan antibiotika alene forsøkes ved:
      Viridansstreptokokker
      Enterobacteriaceae 
      – Koagulase-negative stafylokokker (KNS)

     

    Kateteret skal fjernes ved persisterende sepsis, metastatiske infeksjoner eller manglende bedring.

     

    1. Langtidskatetre

    Bevares hvis mulig. Kombiner systemisk antibiotika med antibiotikalås.
    Konservativ behandling anbefales særlig ved KNS, viridansstreptokokker og Enterobacteriaceae.

     

    For Enterococcus spp. kan kateter bevares hos stabile pasienter hvis blodkulturer blir negative innen 72 timer.

     

    Sterke indikasjoner for fjerning av langtidskateter

    • Septisk sjokk
    • S. aureus, Pseudomonas, Acinetobacter, Stenotrophomonas, β-hemolytiske streptokokker, S. pneumoniae, Candida spp.
    • Metastatiske infeksjoner (endokarditt, septisk tromboflebitt, septiske embolier).
    • Vedvarende bakteriemi > 72 timer.
    • Tunnelinfeksjon (erytem, puss, hevelse).

    Behandling - antibiotika 

    Se også Infeksjon knyttet til intravaskulære katetre (Antibiotikabruk i sykehus HDIR) publisert av Helsedirektoratet.

     

    Empirisk regime må dekke S. aureus. 

    MRSA-forekomsten er lav i Norge. Empirisk dekning med vancomycin er derfor ikke nødvendig.

     

    Empirisk intravenøs antibiotikabehandling
     AntibiotikaKommentarer
    Standardbehandling

    Kloksacillin 2 g x 4-6 

    (+ gentamicin 6 mg/kg x 1)

    Ved sepsis doseres kloksacillin høyt. Ved sepsis eller risiko for gramnegative bakterier (neutropeni, immunsvikt, bukfokus, femoral tilgang) gis tillegg av gentamicin.
    Alternativ ved kontraindikasjon mot gentamicinCefotaksim 2 g x 3 
    Ved høy risiko for Pseudomonas eller ESBL-produserende mikroberMeropenem 1 g  x 3 

     

    Ved anafylaksi eller alvorlig senreaksjon på penicillin

    Klindamycin iv 900 mg x 3 + Gentamicin iv 6 mg/kg x 1

     

    Påvist bakteriemi med koagulase-negative stafylokokker

    Vankomycin 25-30 mg/kg x 1 ladningsdose etterfulgt av Vankomycin 15-20 mg/kg x 2

    Husk konsentrasjonsbestemmelse av vankomycin.

     

    Antibiotikavalget revurderes etter blodkultursvar. Velg smalest mulig aktivt antibiotikum etter resistensbestemmelse. 

    (Ved påvist S. aureus, eget kapittel under arbeid.)

    Ved mistanke om eller påvist sopp, se Invasiv candidiasis.

    Behandlingsvarighet 

    Behandlingsvarighet:

    • (5)–7 dager ved ukomplisert infeksjon og fjernet kateter.
    • 10–14 dager ved bevart kateter og antibiotikalås.
    • 14 dager ved S. aureus eller Candida spp. (fra siste positive blodkultur).

     

    De fleste retningslinjer anbefaler iv behandling for hele behandlingslengden, men flere store RCT-er har vist trygg tidlig overgang til po behandling for endokarditt (POET), beninfeksjoner (OVIVA) og gramnegative bakteremier, og gir indirekte støtte for peroral overgang hos stabile pasienter med kildekontroll.

    Antibiotikalås 

    Aktuelt ved langtidskatetre hos stabile pasienter uten metastatisk infeksjon, der mikroben er følsom for antibiotikum egnet for lås.

    Systemisk antibiotika gis parallelt.


    Mest aktuelt ved KNS, Enterobacteriaceae og viridansstreptokokker; kan forsøkes ved enterokokker, og unntaksvis for mikrober der kateterfjerning er sterkt anbefalt, men der kateter absolutt ikke kan fjernes.

     

    Eksempel (vankomycinlås):

    • Trekk opp 1 mL vankomycin 5 mg/mL
    • Tilsett 1 mL heparin 100 IE/mL
    • Injiser 2 mL totalt i lumen
    • La stå 24 timer, aspirer før ny lås

    Andre blandinger: se UpToDate, søkeord lock therapy.

    Innleggelse av nytt kateter 

    Anbefalinger fra IDSA, ESCMID og CDC er at nytt permanent kateter kan settes inn etter klinisk bedring og 24 til 48 timer etter siste positive blodkultur, lengre (5-7 dager) ved infeksjoner forårsaket av S. aureus, Candida og Pseudomonas , men dette må tilpasses individuelt. Dersom umiddelbar tilgang er nødvendig, brukes midlertidig perifert kateter. Kateter skal alltid legges på nytt innstikksted, ikke via guidewire.

    Referanser