Preanalytiske faktorer og ekstraksjon fra FFPE – materiale for NGS-analyse

Vurdering og utvelgelse av prøvemateriale

Faglig oppdatert: 16.09.2026
Publisert dato: 17.09.2026
Utgiver: Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Tabell: Vurdering og utvelgelse av prøvemateriale 

Preanalytiske faktorer

Anbefalinger

Vurdering av tumormateriale 

  • Bruk prøvemateriale som er mest relevant for pasientens nåværende sykdomsbilde.12
  • Snittet som brukes til å vurdere tumormateriale må være representativt for det vevet som er igjen i blokken.
  • Alle celler med cellekjerne i valgt område må tas med i beregningen av tumorandel.3
  • Velg området med høyest tetthet av intakte neoplastiske celler.2
  • Unngå inflammatoriske celler, stroma, nekrose og slim.4
  • Andelen tumorceller i prøven anbefales å være minst det dobbelte av deteksjonsgrensen for påvisning av mutasjoner for den aktuelle metoden.5

Kvalitetssikring av vurdering

  • Vurdering bør utføres/overvåkes av patolog.23 
  • Ha regelmessig opplæring og kvalitetssikring også med eksterne kvalitetsprogrammer.612
  • TTT-kurs (train the trainer) som har fokus på desentralisert fagopplæring.7
  • Den vurdert andelen tumorceller, samt en patologisk beskrivelse av valgt prøvemateriale, bør inkluderes i svarrapporten for å sikre dokumentasjon av prøvens egnethet og tolkningens kontekst.84
  • Bruk digitale hjelpemidler om det er tilgjengelig.

Preparatets alder

 

  • Velg FFPE-materiale av nyere dato dersom tilgjengelig. RNA forringes ved årelang lagring, DNA kan også påvirkes ved langtidslagring (> 4 år), men har bedre holdbarhet enn RNA.9

Makrodisseksjon

  • Makrodisseksjon bør gjennomføres der det fører til økt tumorandel.
  • Dersom utvalgt tumorområde er lite og omgitt av uegnet vev, er det viktig med god dialog med dem som skal makrodissekere med tanke på om det lar seg gjøre å hente ut valgt område og om metodens krav til tumorandel opprettholdes.

Mengde snitt/ vevsareal ved ekstraksjon

  • Følge ekstraksjonsmetodens anbefalinger med hensyn til mengde vev som snittes.
  • Ta hensyn til størrelsen til valgt område. Lite område kan kreve flere snitt.
  • Ved mindre vevsoverflate og mye parafin, anbefales det å fjerne overflødig parafin i snitteprosessen.

Kontrollsnitt

  • Før uttak: Snittet som brukes til vurdering av tumorandel må være representativt for det vevet som er igjen i blokken. Bruk eventuelt immunsnitt om det er mer representativt enn HE.
  • Etter uttak: For vurdering av gjenværende tumorandel i blokk og kvalitetssikring av vurdert tumorandel.

Optimal snitterutine

  • For å spare materiale og for å unngå å snitte seg ut av tumorområde, bør snitting skje i så få omganger som mulig. Dette må gjøres under rene forhold for å unngå krysskontaminering mellom prøver.

Vurdering av tumorandel og bruk av makrodisseksjon 

Valg av biopsi til analyse er viktig for å sikre riktig diagnose og behandling. Metastaser kan ha utviklet nye genetiske endringer, aktuelle for målrettet behandling, som ikke var til stede i primærtumor. Bruk derfor alltid prøvemateriale som er mest relevant for pasientens nåværende sykdomsbilde.12

 

En sentral parameter som påvirker prøvematerialets egnethet for NGS-analyse, er korrekt vurdering av andel tumorceller.  For at mutasjoner skal kunne påvises med tilstrekkelig sikkerhet, må en viss mengde mutert DNA/RNA være til stede i prøven. Overestimering av tumorandel, særlig i prøver med lavt tumorinnhold, kan føre til falskt negative resultater, noe som har direkte konsekvenser for pasientbehandling. Tumorandel har også betydelig innvirkning på beregning av kopitallsvariasjon, ettersom denne parameteren inngår i algoritmene som estimerer antall genkopier.10 Den teoretiske beregningen av tumorandelen i et histologisk område baserer seg på kvantitativ celletelling. Dette innebærer at man identifiserer og teller antall neoplastiske celler (tumorceller) i forhold til det totale antallet celler med synlig cellekjerne i området etter følgende formel: Tumorandel (%) = (Totalt antall neoplastiske celler / Totalt antall celler med cellekjerne) × 100. Alle celler med cellekjerne i område valgt ut til vurdering må tas med i beregningen.3 I praksis baseres vurderingen imidlertid ofte på visuell estimering fremfor nøyaktig celletelling. Studier viser at vurdering av tumorandel har en høy grad av usikkerhet med store subjektive variasjoner.4111213 Det anbefales derfor bruk av standardisert prosedyre, regelmessig opplæring og kvalitetssikring.41112 For kvalitetssikring kan det benyttes eksterne kvalitetsprogrammer, som for eksempel «GenQA Tissue i- assessement modul», for vurdering av tumorandel og eventuell makrodisseksjon fra FFPE og ferskfrosset vev.14

 

Vurdering av tumorandel bør utføres av patolog. Om annet personell utfører vurderingen må de være godt opplært og ha patolog tilgjengelig for konsultasjon.45 Ved vurdering av tumorandel bør området som velges for analyse ha høyest mulig tetthet av intakte neoplastiske celler, og samtidig inneholde minst mulig andel inflammatoriske celler, stroma, nekrose, melanin og slim.4 Høy grad av nekrose kan føre til mislykket sekvensering som følge av deamineringer, artefakter og fragmentering. Siden inflammatoriske celler ofte er små og tettliggende er det lett å underestimere bidraget av normalt DNA/RNA til prøven som vil gi overestimering av tumorandelen. Melanin fra melanomceller kan i høye konsentrasjoner hemme PCR-reaksjoner.15 Det finnes ulike rensemetoder for å fjerne melanin.16 Det er imidlertid publisert studier som viser at melanin ikke påvirker mutasjonsanalyse som f.eks. ved bruk av  Idylla, som da kan benyttes som en alternativ metode.17  

 

Ettersom mange somatiske mutasjoner forekommer i heterozygot form, bør tumorandelen i prøven være dobbelt så høy som deteksjonsgrensen (spesifisert av produsent eller fastsatt ved intern validering) til den aktuelle mutasjonsanalysen.5 Makrodisseksjon anbefales i de fleste tilfeller der dette kan øke tumorandel med mindre hele snittflaten allerede har høy nok tumorandel med god margin. Enkelte genpaneler krever en høy tumorandel for å kunne korrekt beregne parametere som kopitallsvariasjon. Makrodisseksjon vil også øke sannsynligheten for å påvise mutasjoner som er til stede i subkloner. Ved små tumorområder kan mikrodisseksjon med f.eks. laser vurderes om slikt utstyr er tilgjengelig for laboratoriet.

 

Den vurdert tumorandelen bør dokumenteres i svarrapporten og inngå i den samlede vurderingen av analysens pålitelighet.84 Dersom tumorandelen er lavere enn det dobbelte av metodens deteksjonsgrense for mutasjoner bør resultater rapporteres med forbehold om at det er økt fare for falske negative funn (se Kvalitetsmål).

 

Kunstig intelligens har potensial til å vurdere tumorandel nøyaktig og konsekvent.181920 Ved digitalisering av snitt anbefales det bruk av digitale verktøy dersom det er tilgjengelig.

Preparatets alder 

Langtidslagring av FFPE-materiale påvirker deaminering av nukleinsyrene og fragmentering. En kjent DNA-skade ved langtidslagring av DNA er deaminering av cytosin til uracil noe som kan gi artefakter som punktmutasjoner. Behandling med Uracil-DNA-glykosylase (UDG) vil kunne fjerne uracil fra DNA, men det kan også føre til tap av fragment.21 Erfaring fra laboratorier i Norge viser at eldre preparater (> 5 år) ofte har mer fragmentert DNA og er av for dårlig kvalitet til å kunne utføre NGS, mens det i litteraturen er funnet en grense på 7 år for DNA og 4 år for RNA (magekreft og kolorektal kreft).9 Det er viktig å være oppmerksom på begrensningene ved langtidslagring av FFPE-materiale. Dersom det er utført NGS med eldre preparater uten funn anbefales det å be om ny biopsi.

Mengde snitt/vevsareal 

Følg leverandørs anbefalinger for antall vevssnitt, tykkelse/vevsareal og bruk av makrodisseksjon.  Antall snitt må også sees i sammenheng med biopsistørrelse, tumorandel og type prøvemateriale (pleuravæske kan f.eks. ofte ha lite tumorceller). Ulike ekstraksjonsmetoder har ulik sensitivitet for input av vev. Både For mye og for lite vev i ekstraksjonen fører til redusert DNA/RNA-konsentrasjon, som kan resultere i at utbyttet blir for liten i henhold til hva NGS metoden krever av input. Avvik fra produsentens anbefalinger bør derfor valideres internt. Flere laboratorier har gode erfaringer med bruk av tabeller, som angir anbefalt antall snitt ved gitt vevsareal, fra produsentenes ekstraksjonsprotokoller.

Kontollsnitt 

Snittet som brukes til å vurdere tumorandel må være representativt for det vevet som er igjen i blokken. Det siste immun-snittet kan benyttes framfor HE-snitt om det er mer representativt. Det anbefales å ta et ekstra HE-snitt etter uttak til NGS-analyse for å sjekke om tumorandelen har endret seg. Om tumorandelen har blitt markant lavere er det risiko for at man har mye mindre input enn det metoden anbefaler og det kan resultere i falske negative/falske lavfrekvente resultater. Det kan også være behov for å justere tumorandel i forhold til riktig beregning av kopitallsvariasjon. Om det ikke er tumorceller til stede i kontrollsnittet tatt etter uttak til NGS-analyse, bør det tas høyde for at den reelle tumorandelen kan være langt lavere enn først antatt, og resultatene må tolkes deretter.

Optimal snitterutine 

For hver omgang med snitting må mikrotomet stilles inn på nytt og snittoverflaten skjæres ren. Dette medfører tap av materiale og det er fare for å snitte seg ut av tumorområdet. Det anbefales derfor å snitte i så få omganger som mulig for å unngå tap av tumorvev, spesielt for blokker med lite materiale. Når det snittes til molekylære analyser er det viktig at den som snitter følger rutiner for å unngå kontaminering mellom blokker. Det er viktig å ha et system på rekkefølgen av snitt, for å kunne følge utviklingen av tumor nedover i blokken. F.eks. ved bruk av vannbad med flere snitt på samtidig. Rekkefølgen må også komme tydelig frem ved bruk av digital patologi. I tilfeller der det ikke er tilstrekkelig materiale til både immun- og molekylære analyser er det patolog sitt ansvar å prioritere.

Referanser 

1. Bertucci F, Finetti P, Guille A, Adelaide J, Garnier S, Carbuccia N, et al. Comparative genomic analysis of primary tumors and metastases in breast cancer. Oncotarget. 2016;7(19):27208–19.
2. Ree AH. MetAction: Actionable Targets in Cancer Metastasis – from Bed to Bench to Byte to Bedside, Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (AHUS). Onkonytt. 2013:4.
3. Hatanaka Y, Kuwata T, Morii E, Kanai Y, Ichikawa H, Kubo T, et al. The Japanese Society of Pathology Practical Guidelines on the handling of pathological tissue samples for cancer genomic medicine. Pathol Int. 2021;71(11):725–40.
4. Dufraing K, van Krieken JH, De Hertogh G, Hoefler G, Oniscu A, Kuhlmann TP, et al. Neoplastic cell percentage estimation in tissue samples for molecular oncology: recommendations from a modified Delphi study. Histopathology. 2019;75(3):312–9.
5. Betz BL, Post CS, Bergendahl J, Lefebvre N, Weigelin H, Brown NA. Optimization of Tumor Dissection Procedures Leads to Measurable Improvement in the Quality of Molecular Testing. J Mol Diagn. 2024;26(10):876–87.
6. Gonzalez D, Mateo J, Stenzinger A, Rojo F, Shiller M, Wyatt AW, et al. Practical considerations for optimising homologous recombination repair mutation testing in patients with metastatic prostate cancer. J Pathol Clin Res. 2021;7(4):311–25.
7. Pearce J, Mann MK, Jones C, van Buschbach S, Olff M, Bisson JI. The most effective way of delivering a train-the-trainers program: a systematic review. J Contin Educ Health Prof. 2012;32(3):215–26.
8. Cree IA, Deans Z, Ligtenberg MJ, Normanno N, Edsjo A, Rouleau E, et al. Guidance for laboratories performing molecular pathology for cancer patients. J Clin Pathol. 2014;67(11):923–31.
9. Nagahashi M, Shimada Y, Ichikawa H, Nakagawa S, Sato N, Kaneko K, et al. Formalin-fixed paraffin-embedded sample conditions for deep next generation sequencing. J Surg Res. 2017;220:125–32.
10. Shlien A, Malkin D. Copy number variations and cancer. Genome Med. 2009;1(6):62.
11. Mikubo M, Seto K, Kitamura A, Nakaguro M, Hattori Y, Maeda N, et al. Calculating the Tumor Nuclei Content for Comprehensive Cancer Panel Testing. J Thorac Oncol. 2020;15(1):130–7.
12. Dufraing K, De Hertogh G, Tack V, Keppens C, Dequeker EMC, van Krieken JH. External Quality Assessment Identifies Training Needs to Determine the Neoplastic Cell Content for Biomarker Testing. J Mol Diagn. 2018;20(4):455–64.
13. Smits AJ, Kummer JA, de Bruin PC, Bol M, van den Tweel JG, Seldenrijk KA, et al. The estimation of tumor cell percentage for molecular testing by pathologists is not accurate. Mod Pathol. 2014;27(2):168–74.
14. Tissue-i assessment module  [Available from: genqa.org/tissuei.]
15. 23. Eckhart L, Bach J, Ban J, Tschachler E. Melanin binds reversibly to thermostable DNA polymerase and inhibits its activity. Biochem Biophys Res Commun. 2000;271(3):726–30.
16. Vicente A, Bianchini RA, Laus AC, Macedo G, Reis RM, Vazquez VL. Comparison of protocols for removal of melanin from genomic DNA to optimize PCR amplification of DNA purified from highly pigmented lesions. Histol Histopathol. 2019;34(9):1089–96.
17. Parsons SD, Murphy K, Finall A. Assessing the Impact of Melanin Content on the Reliability of the Idylla™ BRAF Mutation Test. J Mol Pathol. 2023;4(4):307–17.
18. Jeong J, Kim D, Ryu YM, Park JM, Yoon SY, Ahn B, et al. Artificial intelligence algorithm for neoplastic cell percentage estimation and its application to copy number variation in urinary tract cancer. J Pathol Transl Med. 2024;58(5):229–40.
19. Lin S, Samsoondar JP, Bandari E, Keow S, Bikash B, Tan D, et al. Digital Quantification of Tumor Cellularity as a Novel Prognostic Feature of Non-Small Cell Lung Carcinoma. Mod Pathol. 2023;36(3):100055.
20. Azimi V, Chang YH, Thibault G, Smith J, Tsujikawa T, Kukull B, et al. Breast Cancer Histopathology Image Analysis Pipeline for Tumor Purity Estimation. Proc IEEE Int Symp Biomed Imaging. 2017;2017:1137–40.
21. Do H, Dobrovic A. Dramatic reduction of sequence artefacts from DNA isolated from formalin-fixed cancer biopsies by treatment with uracil- DNA glycosylase. Oncotarget. 2012;3(5):546–58.