Analyser

25-OH-Vitamin D

Faglig oppdatert: 09.06.2026
Publisert dato: 24.07.2026
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 1.2
Foreslå endringer/gi kommentarer

Prøvetakingsrutiner 

Prøvemateriale
Serum
 
Prøvetaking
 
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum.
 
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
 

Holdbarhet

  • Serum: 6 døgn
  • Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

Analysen utføres ved
  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres hverdager

Bakgrunn 

Kalsidiol eller 25-OH-Vitamin D er et prohormon som produseres i leveren ved hydroksylering av vitamin D3 (kolekalsiferol) eller D2 (ergokalsiferol). Vitamin D3 produseres i huden når denne bestråles med UVB-stråler. I tillegg tilføres det også normalt gjennom kosten, særlig gjennom fet fisk og egg. Vitamin D2 produseres i planter og sopp og betyr mindre for den naturlige vitamintilførselen hos mennesker. Prohormonet kalsidiol har en lengre halveringstid enn det biologisk aktive kalsitriol, og brukes som et mål på kroppens vitamin D-lager.

 

D-vitamin regulerer uttrykket av en rekke gener via sin effekt på kjernereseptorer. De best kjente funksjonene til vitamin D er knyttet til regulering av kroppens kalsium- og fosfat­stoffskifte sammen med PTH. Vitamin D stimulerer kalsium- og fosfatabsorpsjonen fra tarm, øker kalsium­reabsorpsjonen i nyrene, hemmer osteoblastaktiviteten i beinvev og hemmer PTH-sekresjonen. Vitamin D-mangel medfører økt sekresjon av PTH for å opprettholde kalsiumkonsentrasjonen i blodet. Dette vil vil kunne gi avkalking av skjelettet og føre til rakitt hos barn i vekst eller osteomalasi hos voksne. Ut over kalsium- og fosfatregulerende egenskaper har vitamin D kjente immunmodulerende effekter. D-vitaminmangel er dessuten assosiert til en rekke sykdommer som cancer, infeksjoner, psykiatriske, metabolske og kardiovaskulære tilstander, men årsakssammenheng er foreløpig ikke vist.

Indikasjoner 

Mistenkt vitamin D-mangel, påviste forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet eller pågående behandling med vitamin D eller analoger i høye doser. 

 

 

Referanseområder 

50 - 150 nmol/L

Grenser for anbefalt nivå

 

For vitamin D er det mer hensiktsmessig å bruke tiltaksgrenser enn referanseområde. I internasjonale retningslinjer er det anbefalt en nedre tiltaksgrense for VitaminD på 50 nmol/L (1,2). 43 % av vestlendingene som inngikk i en studie hadde verdier under 50 nmol/L i april måned (3) . Den angitte tiltaksgrensen gjelder summen av 25-OH-D3 og 25-OH2-D2.

 

Ved verdier av Vitamin D over 375-500 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi, mens det er angitt økt dødelighet ved verdier over 125 nmol/L (4).

Kliniske beslutningsgrenser 

Aldersgruppe nmol/L Referanser
Uttalt mangel Barn og voksne < 25 2, 3
Mangel Barn og voksne < 50 2, 3
Optimalt nivå Barn og voksne 50 - 100 4
Toksisk nivå Barn og voksne > 125 5

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Kalsidiol er et mål på kroppens vitamin D-lager. Noen analysemetoder skiller mellom 25-OH-D2 og 25-OH-D3. En regner at D2 og D3 omsettes tilnærmet likt i kroppen (6), og ved analyser som skiller mellom de to formene vil summen indikere det totale vitamin D-lageret. Konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D2 i serum er kun målbar hos personer som har tatt tilskudd med vitamin D2 eller spist mat som tilsatt vitamin D2. De fleste vitamin D-tilskudd inneholder i dag vitamin D3.


Høye verdier ses oftest ved tilskudd. Verdier av vitamin D > 375 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi. Se for øvrig avsnittet "Kliniske beslutningsgrenser".

 

Lave verdier av vitamin D kan skyldes nedsatt produksjon, lavt inntak, dårlig absorpsjon av vitamin D, økt omsetning eller tap.

 

Nedsatt produksjon ses ved mangelfull soleksponering. Den samme soleksponeringen gir mindre D-vitaminproduksjon hos eldre sammenlignet med yngre. Personer med mørk hudtype har også ofte lavere D-vitaminnivåer. Ved mangelfull av soleksponering, f.eks. i vinterhalvåret, er det for de fleste nødvendig med D-vitamintilskudd for å få i seg tilstekkelig mengde D-vitamin. Nedsatt absorpsjon ses ved ulike malabsorpsjonstilstander, deriblant etter fedmeoperasjon, cøliaki og inflammatoriske tarmlidelser. Bruk av visse antiepileptika gjør at D-vitamin omdannes til inaktive metabolitter. Tap av D-vitaminmetabolitter ses ved blant annet nefrotisk syndrom.


Ved konsentrasjoner under 50 nmol/L er PTH ofte forhøyet, noe som øker mobilisering av kalsium fra skjelettet og risikoen for osteoporose.

 

Feilkilder: høye doser biotin kan interferere og gi falskt for høyt resultat.

 

Referanser 

  1. Ross AC, Manson JE, Abrams SA, Aloia JF, Brannon PM, Clinton SK, et al. The 2011 report on dietary reference intakes for calcium and vitamin D from the Institute of Medicine: what clinicians need to know. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2011 Jan;96(1):53-8. PubMed PMID: 21118827. Pubmed Central PMCID: 3046611.
  2. Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA, Gordon CM, Hanley DA, Heaney RP, et al. Evaluation, treatment, and prevention of vitamin D deficiency: an Endocrine Society clinical practice guideline. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2011 Jul;96(7):1911-30. PubMed PMID: 21646368.
  3. Christensen MH, Lien EA, Hustad S, Almas B. Seasonal and age-related differences in serum 25-hydroxyvitamin D, 1,25-dihydroxyvitamin D and parathyroid hormone in patients from Western Norway. Scandinavian journal of clinical and laboratory investigation. 2010 Jul;70(4):281-6. PubMed PMID: 20429698.
  4. Zittermann A, Prokop S, Gummert JF, Borgermann J. Safety issues of vitamin D supplementation. Anti-cancer agents in medicinal chemistry. 2013 Jan;13(1):4-10. PubMed PMID: 23094916.
  5. Jones G. Extrarenal vitamin D activation and interactions between vitamin D(2), vitamin D(3), and vitamin D analogs. Annual review of nutrition. 2013;33:23-44. PubMed PMID: 23642201.
  6. Viljoen A, Singh DK, Farrington K, Twomey PJ. Analytical quality goals for 25-vitamin D based on biological variation. Journal of clinical laboratory analysis. 2011;25(2):130-3. PubMed PMID: 21438007.